Overview

I 2017 var netto sluttbruk av energi (ekskl. råstoff) 220 TWh, hvilket er 5% mer enn i år 2000. Mest energi ble brukt i industrien (72 TWh), men det er en reduksjon på 13% siden år 2000. Den nest største sektoren er transport, og i 2017 var energibruken til transport 60 TWh, hvilket er en økning med 19 % siden år 2000. Energibruk i tjenesteytende næringer har vokst mest og var i 2017 35 TWh. Det er en betydelig økning siden 2000, men de siste årene har forbruket stabilisert seg. Energibruk i husholdninger var 48 TWh i 2017, og har vært relativt konstant i hele perioden.

Figur 1: Sluttbruk av energi per sektor

Source: ODYSSEE

Energieffektivisering i sluttbrukssektorene, målt med ODEX, viser en forbedring med 16 % fra 2000 til 2017. Størst energieffektivisering er observert i husholdningssektoren, men størst bidrag var i 2000-2002. Industrien viste stor forbedring i energieffektivitet frem til 2010, men har deretter en lavere årlig forbedring. Utviklingen påvirkes av endring i statistikklassifiseringen i 2008 og det har spesielt stor betydning i tertiær sektor. ODEX for tertiær sektor er beregnet som temperaturkorrigert energibruk per ansatt og antallet ansatte har et brudd i 2008 på grunn av endringer i statistikken. 

Figur 2: Teknisk energieffektiviseringsindeks

Source: ODYSSEE

Det norske målet for energieffektivisering er definert som en forbedring av energiintensiteten med 30% fra 2015 til 2030. Det er omtrent lik forbedringen som er observert de siste 15 årene. Det nye målet er en forbedring sammenlignet med basisframskrivningens beregnede utvikling i energiintensitet på 25% fra 2015 til 2030. Regjeringen vil prioritere fire hovedområder for energipolitikken mot 2030; 1. styrket forsyningssikkerhet, 2. lønnsom utbygging av fornybar energi, 3. mer effektiv og klimavennlig bruk av energi, 4. næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser . Klima- og energifondet har som formål å fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og forvaltes av Enova SF. Fondets inntekter består av årlige overføringer over statsbudsjettet, hvor inntekten kommer fra et påslag på nettleien på 1 øre/kWh for husholdningskunder og et fast årlig bidrag på 800 kr per målepunkt for andre sluttbrukere.

Tabell 1: Generelle virkemidler

MeasuresNEEAP measuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
EnergimeldingennoMål og prioriteringerLink
Klima og energifondennoForvaltes av Enova og skal fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Link
Source: MURE

Buildings

Energibruken i bygninger var totalt ca. 88 TWh i 2017. Husholdningene brukte ca. 48 TWh og i tertiær sektor ble det brukt ca. 35 TWh i 2017. Den viktigste energibæreren er elektrisitet som utgjorde ca. 80 % av energibruken i 2017. Elforbruket har økt med 17% i husholdninger og med 18% i tertiær sektor. Fjernvarme er den energibærer som vokser raskest, og er 7% av total energibruk i bygninger i 2017.

 Energibruk per husholdningsareal er redusert med 19% fra 2000 til 2017. Samtidig har energibruk per husholdning, med temperaturkorreksjon, økt med 13%.

Figur 3: Energibruk til romoppvarming per m2

Source: ODYSSEE

Sluttbruk av energi i husholdninger økte fra 44 TWh i 2000 til nesten 48 TWh 2017, eller med 8%. Det var hovedsakelig to faktorer som bidro til økt energibruk; flere boliger og livsstil/større boligareal. Energibesparelser utlignet mye effekten av disse to faktorene.

Figur 4: Viktige drivere for variasjon i energibruk i husholdninger

Source: ODYSSEE

Energibruk per ansatt i tjenesteytende sektorer økte i begynnelsen av perioden, men fra 2002 til 2008 var det en betydelig reduksjon. Den store reduksjonen i 2008 er sannsynligvis en konsekvens av den økonomiske krisen, men en omlegging av statistikken i 2008 kompliserer analysen. Etter 2009 har energibruk per ansatt vært relativt konstant, men de siste årene viser en liten vekst. Elforbruk per ansatt viser en større reduksjon enn total energibruk per ansatt og samtidig har bruken av fjernvarme per ansatt økt.

Figur 5: Energibruk og elektrisitetsforbruk per ansatt (temperaturkorrigert)

Source: ODYSSEE

Enova har flere programmer som støtter energieffektiviseringstiltak i bygninger. Effektiv bruk av energi i næringsbygg støttes blant annet gjennom programmene "konseptutredningsstøtte", "introduksjon av ny teknologi og bygg", "kommersiell utprøving av innovativ byggteknologi", "beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg", "varmesentraler basert på fornybar energi" samt "helhetlig kartlegging av bygg". Enova gir investeringsstøtte til ulike typer av energieffektiviseringstiltak i boliger som for eksempel væske eller luft til vann varmepumper, bioenergikjeler, akkumulatortank, vannbåren varme, solstrøm, solfangere mm. Fra 2020 er det forbudt å fyre med fossil olje. Boligeiere kunne få støtte fra Enova for fjerning av oljefyr og oljetank samtidig som man la om til en varmeløsning basert på fornybare energikilder. Enova tilbyr rådgivning til både næringsliv og private, på eget nettsted og gjennom svartjenesten Enova Svarer.


Tabell 2: Virkemidler i byggsektoren

MeasuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
Beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg Enova støtter byggeiere som investerer i beste tilgjengelige teknologi for energiløsninger. Link
Energieffektivisering i husholdningerEnova støtter ulike tiltak som for eksempel varmepumper, bioenergikjeler, vannbåren varme, solstrøm, solvarme mm.Link
Source: MURE

Transport

Av energibruk til transport utgjør personbiler 33 % og godstransport på vei 30 % i 2017. Fra 2000 til 2017 har andelen av energibruken som går til godstransport økt mest (fra 23 % til 30 %) og andelen som brukes av personbiler og sjøfart har minsket.

Figur 6: Fordeling av energibruk til transport per kategori

Source: ODYSSEE

Persontransporten domineres av personbiler og fra 2000 til 2017 er andelen av persontransport som skjer med buss redusert fra 7,1 % i 2000 til 5,6 % i 2017. Togtransport viser en liten økning fra 5,7 % til 6,0 %.

Figur 7: Andel per kategori innen persontransport

Source: ODYSSEE

Godstrafikken består hovedsakelig av transport på vei og andelen gods som blir transportert på jernbane er redusert fra 12,8 % i 2000 til 11,1 % i 2017. Transportert mengde med tog, målt som tonn-km, har økt med 26% fra 2000 til 2017 og godstransport på vei har økt med 49 %.

Figur 8: Andel per kategori innen godstransport

Source: ODYSSEE

Energibruk til transport har økt betydelig fra 2000 til 2017 på grunn av økt aktivitet. Mer effektive transporter har bidratt vesentlig til å redusere økningen i energibruk, men også endringer til mer effektive transportmåter har bidratt positivt.

Figure 9: Viktige drivere for variasjon i energibruk til transport (2000-2017)

Source: ODYSSEE

Mange virkemidler i transportsektoren er lokale, slik som for eksempel bomringer, reduserte hastigheter i byområder og piggdekkavgifter. Skatter og avgifter på drivstoff er høye i likhet med avgifter på kjøretøyer. Batterielektriske kjøretøyer har en større markedsandel i Norge enn i mange andre land. Dette er en konsekvens av et flertall virkemidler som er introdusert fra 2001 og frem til nå.  Utslippsfrie kjøretøyer har blant annet hatt fritak for merverdiavgift, fri parkering og fri ladning på offentlige parkeringsplasser, fri passering i bomringer og tilgang til kollektivfelt. Enova støtter både teknologi og innovasjon og markedsutvikling innen transport. Investeringsstøtte gis til infrastruktur for områdeutbygging av ladeinfrastruktur for elbiler, hydrogeninfrastruktur, nullutslippskjøretøy og tyngre biogassdrevne kjøretøy, slik som lastebiler, gravemaskiner, hjullastere og dumpere, men også elektriske varebiler og elektrifisering av sjøtransport.


Tabell 3: Virkemidler i transportsektoren

MeasuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
NullutslippskjøretøyNullutslippskjøretøyer har blant annet hatt fritak for merverdiavgift, fri parkering og fri ladning på offentlige parkeringsplasser, fri passering i bomringer og tilgang til kollektivfelt. Link
Enova's program for transportInvesteringsstøtte til energi- og klimatiltakLink
Source: MURE

Industry

Sluttbruk av energi i industrien er i gjennomsnitt redusert med 0,7 % per år fra 2000 til 2017. I hovedsak brukes energi i energitunge bransjer som produksjon av metaller, kjemisk industri, treforedling og produksjon av ikke-metalliske mineraler.

Figur 10: Sluttbruk av energi per industrinæring

Source: ODYSSEE

Energibruk per tonn produsert papir og papirmasse var relativt konstant i perioden 2000-2009. Det har vært store strukturelle endringer i treforedlingsindustrien med nedleggelse av mange fabrikker, hvilket har stor betydning for energibruk per tonn produsert.

Den norske stålbransjen skiller seg fra mange andre ved at det er en stor andel produksjon av ferrolegeringer, men denne produksjonen inngår også i kjemisk industri hvilket vanskeliggjør analysene.

Figur 11: Spesifikt forbruk per tonn produsert (toe/t)

Source: ODYSSEE, steel including blast furnaces

Fra 2000 til 2017 har endret aktivitet økt energibruken, men samtidig har strukturendringer og energieffektivisering redusert energibruken. Totalt er energibesparelsene beregnet til ca. 16 TWh eller 20% fra 2000 til 2017.

Figur 12: Viktige drivere for variasjon i energibruk i industrien

Source: ODYSSEE

Enova har et flertall programmer som støtter energieffektive tiltak innen industrien, blant annet "Fullskala innovativ energi- og klimateknologi", "Energi- og klimasatsinger i industrien" og "Pilotering av/demonstrasjon av/fullskala ny energi- og klimateknologi". Målsettingen med Enovas teknologiprogrammene  er at de skal bidra til at teknologisk  risiko og teknologikostnaden for ny innovativ teknologi reduseres, slik at teknologien hjelpes fra utviklingsstadiet og ut i det kommersielle markedet.


Tabell 4: Virkemidler for energibruk i industrien

MeasuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
Energi- og klimasatsinger i industrienStøtte til prosjekter innen tematiske områder Link
Fullskala innovativ energi- og klimateknologiInvesteringsstøtte til realisering av innovative prosjekter innen energi- og klimateknologiLink
Source: MURE