Overview

I 2015 var netto innenlands sluttbruk av energi (inkl. råstoff)  240 TWh. Mest energi ble brukt i industrien (70 TWh), men det er en reduksjon på 17% siden år 2000. Den sektor som vokser raskest er transport, og i 2015 var energibruken til transport 55 TWh, hvilket er en økning med 23 % siden år 2000. Energibruk i tjenesteytende næringer har også vokst, og var i 2015 33 TWh. Det er en betydelig økning siden 2000, men de siste årene har forbruket stabilisert seg. Energibruk i husholdninger var 49 TWh i 2015, og har vært relativt konstant i hele perioden.

Figure 1: Final energy consumption by sector (normal climate)

Source: ODYSSEE

Energieffektivisering i sluttbrukssektorene, målt med ODEX, viser en forbedring med 20 % fra 2000 til 2015. Størst energieffektivisering er observert i husholdningssektoren, men størst bidrag var i 2000-2002. Utviklingen påvirkes av endring i statistikklassifiseringen i 2008 og det har spesielt stor betydning i tertiær sektor. ODEX for tertiær sektor er beregnet som temperaturkorrigert energibruk per ansatt og antallet ansatte har et brudd i 2008 på grunn av endringer i statistikken. 

Figure 2: Technical Energy Efficiency Index

Source: ODYSSEE

Det norske målet for energieffektivisering er definert som en forbedring av energiintensiteten med 30% fra 2015 til 2030. Det er omtrent lik forbedringen som er observert de siste 15 årene. Det nye målet er en forbedring sammenlignet med basisframskrivningens beregnede utvikling i energiintensitet på 25% fra 2015 til 2030. 

Table 1: Sample of cross-cutting measures

MeasuresNEEAP measuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
EnergimeldingenyesRegjeringen vil prioritere fire hovedområder for energipolitikken mot 2030 1. styrket forsyningssikkerhet 2. lønnsom utbygging av fornybar energi 3. mer effektiv og klimavennlig bruk av energi 4. næringsutvikling og verdiskaping gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurserLink
Source: MURE

Buildings

Energibruken i bygninger var totalt ca. 83 TWh i 2015. Husholdningene brukte ca. 49 TWh og i tertiær sektor ble det brukt ca. 33 TWh i 2015. Den viktigste energibæreren er elektrisitet som utgjorde ca. 77 % av energibruken i 2015.

Figure 3: Energy consumption of space heating per m2

Source: ODYSSEE

Sluttbruk av energi i husholdninger var omtrent lik i 2000 og i 2015. Det var hovedsakelig to faktorer som bidro til økt energibruk; flere boliger og livsstil/større boligareal. Energibesparelser mer enn utlignet effekten av disse to faktorene. På grunn av manglende data for formålsfordeling av energibruken, er andelen som ikke kan forklares relativt stor ("other" i figuen nedenfor).

Figure 4: Main drivers of the energy consumption variation in households

Source: ODYSSEE

Energibruk per ansatt i tjenesteytende sektorer økte i begynnelsen av perioden, men fra 2002 til 2008 var det en betydelig reduksjon. Den store reduksjonen i 2008 er sannsynligvis en konsekvens av den økonomiske krisen. Etter 2009 har energibruk per ansatt vært relativt konstant. Elforbruk per ansatt viser en større reduksjon enn total energibruk per ansatt og samtidig har bruken av fjernvarme per ansatt økt.

Figure 5: Energy and electricity consumption per employee (normal climate)

Source: ODYSSEE

Enova har flere programmer som støtter energieffektiviseringstiltak i bygninger. Alle byggeiere som mottar støtte fra et av Enova's programmer må årlig rapportere energibruk og annen relevant informasjon til Enova's Bygningsnettverk. Med bakgrunn i rapportert energibruk levert av byggeiere i hele Norge utarbeider Enova årlig Enovas byggstatistikk. Rapporten presenterer analyser og statistikk om energibruk fordelt etter bygningstyper, samt variasjoner avhengig av alder, størrelse og oppvarmingssystem. Byggstatistikken legger til rette for at byggeiere kan sammenlikne energibruk i egne bygninger med tilsvarende bygninger eid av andre. Byggeiere kan også følge utviklingen i energibruk fra år til år.

Table 2: Sample of policies and measures implemented in the building sector

MeasuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
Beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg Enova støtter byggeiere som investerer i beste tilgjengelige teknologi for energiløsninger eller konvertering fra fossil energibruk. Link
Energieffektivisering i husholdningerEnova støtter ulike tiltak som for eksempel energirådgivning, varmepumper, bioenergikjeler, vannbåren varme, mm.Link
Source: MURE

Transport

Av energibruk til transport utgjør personbiler 34 % og godstransport på vei 32 %. Fra 2000 til 2015 har andelen av energibruken som går til godstransport økt mest (fra 25 % til 32 %).

Figure 6: Split of the transport energy consumption by mode

Source: ODYSSEE

Persontransporten domineres av personbiler og fra 2000 til 2015 er andelen av persontransport som skjer med buss redusert fra 7,1 % i 2000 til 5,6 % i 2015. Togtransport viser en liten økning fra 5,7% til 5,9%.

Figure 7: Share of transport in passenger traffic

Source: ODYSSEE

Godstrafikken består hovedsakelig av transport på vei og andelen gods som blir transportert på vei og jernbane er omtrent lik i 2000 og 2015.

Figure 8: Share of modes in freight traffic

Source: ODYSSEE

Energibruk til transport har økt betydelig fra 2000 til 2015 på grunn av økt aktivitet. Mer effektive transporter har bidratt vesentlig til å redusere økningen i energibruk, men også endringer til mer effektive transportmåter har bidratt positivt.

Figure 9: Main drivers of the energy consumption variation in transport (2000-2014)

Source: ODYSSEE

Mange virkemidler i transportsektoren er lokale, slik som for eksempel bomringer, reduserte hastigheter i byområder og piggdekkavgifter. Skatter og avgifter på drivstoff er høye i likhet med avgifter på kjøretøyer. Batterielektriske kjøretøyer har en større markedsandel i Norge enn i mange andre land. Dette er en konsekvens av et flertall virkemidler som er introdusert fra 2001 og frem til nå.  Utslippsfrie kjøretøyer har blant annet hatt fritak for merverdiavgift, fri parkering og fri ladning på offentlige parkeringsplasser, fri passering i bomringer og tilgang til kollektivfelt.

Table 3: Policies and measures into force in the transport sector

MeasuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
NullutslippskjøretøyNullutslippskjøretøyer har blant annet hatt fritak for merverdiavgift, fri parkering og fri ladning på offentlige parkeringsplasser, fri passering i bomringer og tilgang til kollektivfelt.
Enova's program for transportInvesteringsstøtte til energi- og klimatiltakLink
Source: MURE

Industry

Sluttbruk av energi i industrien er i gjennomsnitt redusert med 1,1 % per år fra 2000 til 2015. Mer enn 80 % av energibruken skjer i energitunge bransjer som produksjon av metaller, kjemisk industri, treforedling og produksjon av ikke-metalliske mineraler.

Figure 10: Final energy consumption by branch

Source: ODYSSEE

Energibruk per tonn produsert papir og papirmasse var relativt konstant i perioden 2000-2009. Det har vært store strukturelle endringer i treforedlingsindustrien med nedleggelse av mange fabrikker, hvilket har stor betydning for energibruk per tonn produsert. Den norske stålbransjen skiller seg fra mange andre ved at det er en stor andel produksjon av ferrolegeringer, men denne produksjonen inngår også i kjemisk industri hvilket vanskeliggjør analysene.

Figure 11: Unit consumption of energy‐intensive products (toe/t)

Source: ODYSSEE

Fra 2000 til 2015 har endret aktivitet økt energibruken, men samtidig har strukturendringer og energieffektivisering redusert energibruken. Totalt er energibesparelsene beregnet til ca. 18 TWh eller 22% fra 2000 til 2015.

Figure 12: Main drivers of the energy consumption variation in industry

Source: ODYSSEE

Enova har et flertall programmer som støtter energieffektive tiltak innen industrien, blant annet "Fullskala innovativ energi- og klimateknologi", "Energi- og klimatiltak i industri og anlegg", "Pilotering av ny energi- og klimateknologi i industrien" og "Energiledelse i industri og anlegg".

Table 4: Policies and measures into force in industry

MeasuresDescriptionExpected savings, impact evaluationMore information available
Fullskala innovativ energi- og klimateknologiStøtte til prosjekter som vesentlig forbedrer energi og klimaytelse sammenlignet med eksisterende løsninger.Link
Energi- og klimatiltak i industri og anleggStøtte til prosjekter som innebærer konkrete energi- og klimatiltak i industri og anlegg.Link
Source: MURE